Er guttene glemt?

Gap-fill exercise

Fill in all the gaps, then press "Check" to check your answers. Use the "Hint" button to get a free letter if an answer is giving you trouble. You can also click on the "[?]" button to get a clue. Note that you will lose points if you ask for hints or clues!

gutten.jpg

William Myhre (17) og Fuat Karatepe (17) mener frustrasjon over for dårlig oppfølging er grunnen (til/av) at mange gutter dropper ut av skolen. De sitter begge i Bjerke ungdomsråd (i/på) Oslo. For Karatepe har det hjulpet mye (i/på) motivasjonen å engasjere seg (i/på) skolearrangementer og skolepolitikk.
FOTO : INGAR STORFJELL

TONE C.S. THORGRIMSEN
Publisert: 22.09.08 kl. 00:02
Hver tredje gutt med minoritetsbakgrunn som begynte (i/på) videregående i høst, velger å jobbe, henge (i/på) gaten eller sove bort dagen i stedet for å fullføre skolen.

Les også:
• - Lærerne har for lave ambisjoner

- Jeg har slitt mye. Da jeg byttet barneskoler, ble jeg stemplet som en bølle fordi jeg var vant (til/av) mer bråk (i/på) timen. (i/på) 6. klasse kontaktet foreldrene mine læreren min fordi jeg ikke kunne lese. Da svarte læreren bare at det var vanlig, forteller Fuat Karatepe. 17-åringen er født og oppvokst (i/på) Norge og har foreldre fra Tyrkia.
- Jeg har vurdert å droppe ut. Da jeg ble stemplet som dum, følte jeg meg dum. Jeg har ligget (i/på) sengen og grått fordi jeg har slitt sånn (i/på) skolen, sier Karatepe.
Han er ikke alene. Ifølge tall fra SSB dropper 35 prosent (til/av) alle førstegenerasjons innvandrergutter ut (til/av) videregående. Halvparten (til/av) guttene med afrikansk bakgrunn, slutter underveis. (til/av) sammenligning dropper én (til/av) fem etnisk norske gutter ut.

The lost boys.

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Jon Rogstad, mener situasjonen er dramatisk. Han tror vi har fokusert så mye (i/på) innvandrerjenter at vi har glemt guttene.
Han mener at politikere og media har bidratt til for mye fokus (i/på) synlige problemer knyttet til innvandrerjenter, mens innvandrergutters problemer ikke er tatt fatt (i/på).
- Det handler om hvordan vi skal balansere mellom det som rammer noen få veldig hardt, og det som rammer veldig mange mindre hardt. Når høyt utdannede innvandrere ikke får relevant jobb, fremstår det nærmest som rasjonelt å ikke bruke tid og krefter (i/på) en utdanning. Mange unge gutter oppfatter det nok slik, sier Rogstad.
Karatepe kjenner seg delvis igjen.
- Jentene har fått den statusen at de må få seg en utdanning, at de ikke må slutte (i/på) skolen for å gifte seg. Det er ikke samme fokus (i/på) guttene. Det finnes ingen rene guttegrupper, for eksempel, slik som det finnes jentegrupper.

Demonisert.

Rogstad mener vi er (i/på) ferd med å produsere et samfunn hvor en hel gruppe innvandrergutter uten utdanning står utenfor kompetansesamfunnet.

- (i/på) tillegg (til/av) navn og hudfarge, vil de bli diskriminert (i/på) grunn (til/av) manglende kompetanse. (i/på) toppen av dette er samfunnets bilde av innvandrergutter som kriminelle gjengmedlemmer og overgripere demoniserende. Da er det ikke lett å få jobb, sier Rogstad.
Sosiolog Idunn Brekke tok doktorgraden sin (i/på) forskjellene mellom majoritets- og minoritetsbefolkningens utdanning og karrière. Hun fant at både førstegenerasjonsinnvandrere og barn (til/av) disse har høyere sannsynlighet for å falle fra (i/på) videregående enn majoritetsbefolkningen.
- Det er flest gutter som faller fra (i/på) yrkesfaglige linjer, både hos minoritets- og majoritetsungdommen. Men det er størst forskjell mellom de to gruppene (i/på) allmennfaglige linjer, hvor klart flere minoritetsgutter dropper ut, sier Brekke.

Lettere å lyve.

Koordinator for ungdomskulturhuset X-Ray i Oslo, Farooq Farooqi, har jobbet med ungdom over 30 år. Han sier gutter har mer frihet hjemmefra.
- Guttene kan gjøre mer som de vil, mens jentene skal fokusere (i/på) å gjøre det bra (i/på) skolen. Jenter søker også hjelp om noe er vanskelig. Det gjør dessverre ikke guttene - de føler seg macho, de vil klare seg selv. Men det fører til at de taper (i/på) skolen, sier Farooqi.
Han tror løsningen er bedre oppfølging (i/på) barne- og ungdomstrinnet.
- Hvis guttene ikke har fått skikkelig opplæring der, forstår de ikke hva som foregår (i/på) videregående. Samtidig er foreldrene deres ofte svake. Hvis de ikke leser norsk, er det veldig lett å lyve for dem. Derfor må skolen fange opp dem som faller fra, vite hvem de er og hva de gjør. De vet ikke nok (i/på) dag, og det er et stort problem, sier Farooqi.

Ingen gevinst.

Karatepe er enig.
- Det typiske er jo en gutt som meg, som mister motivasjonen når jeg ikke får det (til/av). Da ser du ikke gevinsten med å prøve, men tenker "jeg skjønner ingenting, nå bare går jeg". Jeg vet om gutter som kommer fra hjem med dårlig økonomi. Da er det lett å tenke "jeg blir ikke noe, jeg må ut og tjene penger til familien", sier han.

Fikk støtte.

Det som fikk Karatepe til å holde seg (i/på) skolen, var nettopp tanken (i/på) fremtiden.
- Om jeg droppet ut, ville jeg kanskje være fornøyd (i/på) ti år, men etter det ville jeg stå der, (i/på) samme jobb, uten kvalifikasjoner. Det ønsket jeg ikke, så jeg tvang meg (til/av) å gjennomføre. Men uten støtten fra familien hadde jeg ikke gått (i/på) videregående (i/på) dag, sier Karatepe.

Fakta:

Innvandrergutter i videregående

Totalt begynte 1909 gutter (i/på) grunnkurs.
37 prosent (til/av) disse fullførte (i/på) normert tid.
9 prosent fullførte (i/på) mer enn normert tid.
7 prosent var fortsatt (i/på) videregående opplæring etter fem år.
11 prosent gikk opp (til/av) fagprøve, og strøk.
35 prosent (til/av) guttene sluttet underveis.

Sluttet underveis

Fra Nord-Amerika : 64 prosent ( (til/av) tilsammen 11 gutter) sluttet.
Fra Afrika : 48 prosent ( (til/av) tilsammen 295 gutter) sluttet.
Fra Sør- og Mellom-Amerika : 41 prosent ( (til/av) 78 gutter) sluttet.
Fra Asia, Tyrkia og Oseania : 34 prosent ( (til/av) 1083 gutter) sluttet.
Fra Europa : 30 prosent ( (til/av) 442 gutter) sluttet.
Kilde: SSB