Bestemt eller ubestemt form?

Del 2: Bestemt eller ubestemt form? I denne delen av artikkelen, skal du bestemme om substantivene skulle skrives i bestemt eller ubestemt form. Substantivet er gitt i parentes i ubestemt form, men du må bestemme om det er bestemt eller ubestemt form som passer best i hver setning! Print ut siden når du er ferdig, slik at jeg kan se hvor mange prosent du fikk!

Urimelige fiendebilder

På 1970-tallet nådde (et salg) av bunader et historisk bunnivå i Norge. I (en periode) mellom modernismen og post-modernismen, var folk mer opptatt av klasse enn av nasjon. Fra 1980-tallet har (en trend) snudd, og (nasjonaldrakter) selges som aldri før. Samtidig fortsetter vi å importere og fornorske utenlandske kulturuttrykk.
- Her på Sørlandet er folk fornøyde med å ha country som nasjonalmusikk, så lenge den kan brukes som uttrykk for deres egne (følelser) , og ikke oppleves som noe de blir pådyttet med tvang utenfra.

Den profilerte (en antropolog) får stadig hatbrev for sin positive holdning til innvandring. I diskusjonsfora på internett kalles han og hans meningsfeller naive og virkelighetsfjerne (akademikere). Selv vil han heller være naiv enn kynisk.

- Uten en type humanisme i (en bunn), blir det meningsløst å gjøre noe som helst. Du blir handlingslammet. Jeg pleier å spørre (kritikere) mine: Hvis (en situasjon) er så håpløs som du hevder, hva skal vi gjøre med (et problem)? De har aldri noe svar.

Hylland Eriksen påpeker at vi alle har mange (identiteter). Hvilken som er viktigst, avhenger av (et samspill) med omgivelsene.

- Hvis omgivelsene bare gir deg lov til å være muslim, vil det bli ditt (et selvbilde). Et godt eksempel er Nazneen Kahn-Østrem, som jobber ved Høyskolen i Oslo. Før var hun ganske likegyldig til religion, og mer opptatt av (en punk-musikk) hun anmeldte i Aftenposten. Etter 11. september ble det skapt noen veldig urimelige (fiendebilder) av muslimer. Dette ga Nazneen og mange andre en sterkere identitet som muslimer. De måtte forsvare denne (en del) av seg selv.

Hylland Eriksen synes det er uheldig f or alle parter at det blir så mye snakk om religion. Vi burde snakke om ting som kan skape fellesskap – arbeidsmarked, utdannelse – og ikke på død og liv om det som skaper konflikt. Dessuten reagerer han på at vi gir islam (en skyld) for terrorisme, mens ingen snakker om kristen terrorisme i Nord-Irland – som om det var noe alle kristne måtte forholde seg til og ta avstand fra.

Mange identiteter

- Er vi redde for innvandring fordi vi har en svak norsk identitet?

- Jeg tror ikke tyskernes problem i 1930-årene var at den tyske (en identitet) var for svak. De var snarere for lit e interessert i hva andre hadde å by på. De var lukket, selvtilfredse og overbevist om at de var bedre enn andre. I Norge tror vi også at vi er best, samtidig som vi har et ekstremt mindreverdighetskompleks fordi vi ikke har bidratt særlig til (en verdenshistorie). Når det gjelder å være åpen for folk som er annerledes, tror jeg den personlige identiteten er viktigst. Du må kjenne deg selv, og være trygg på deg selv. Det er ikke det samme som en sterk nasjonal identitet. Du kan godt kjenne deg selv uten et spesielt forhold til (en nasjon).

Antropologen mener det finnes viktigere identit e ter her i verden enn (nasjonaliteter). For øyeblikket skriver han på (en bok) om behovet for å tenke transnasjonalt. Verden er filtret sammen på mange flere måter enn for bare tredve år siden.

- En eller annen gang vil Norge slutte å eksistere som nasjon. Men ingenting tyder på det foreløpig. For eksempel har de fleste av oss tilgang til internasjonale (TV-kanaler), men vi ser nesten bare på de norske.

- Noen frykter at nordmenn s nart blir i mindretall i Norge, spesielt i forhold til muslimer?

- Da vil jeg gjerne spørre: Hva mener de med nordmenn? 365 000 (mennesker) i Norge regnes som (innvandrere). Mindre enn en tredel er (muslimer). Jeg synes det er alt for liten interesse for andre enn muslimer, og for det faktum at muslimer er mye annet i tillegg. Hvis de bare får lov å være muslimer, vil det selvsagt bli viktigst for dem. Kan vi se de andre (identiteter), blir det lettere også for dem selv å identifisere seg med noe annet.

Hylland Eriksen mener vi kan lage nye nordmenn både av ting og mennesker, men det krever kulturell selvtillit – (en tro) på at vi er i stand til å gjøre det. Vi må også utvide (forestillinger) om hva det vil si å være norsk.
- Norsk historie handler ikke om det som vokser ut av jordsmonnet her, men om utveksling med andre. Leser du (et trebindsverk) Norsk Innvandringshistorie, vil du se hvor viktig innvandring har vært for vår utvikling.